Denne artikkelen vil ta for seg temaet Kanaltunnelen, som har fått stor aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike sider av samfunnet. Siden fremveksten har Kanaltunnelen skapt debatter, kontroverser og vært gjenstand for studier og forskning på ulike områder. Over tid har Kanaltunnelen utviklet seg og tilpasset seg miljøets behov, og blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Slik sett er det relevant å utforske de mange fasettene og perspektivene som Kanaltunnelen tilbyr, så vel som dens implikasjoner på et sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk nivå.
Kanaltunnelen | |||
---|---|---|---|
Andre navn | Channel Tunnel | ||
Type | Jernbanetunnel | ||
Sted | Folkstone - Sangatte | ||
Strekning | London - Paris | ||
Åpnet | 1994 | ||
Lengde | 50 000 m | ||
Bredde | 7,6 m | ||
Kanaltunnelen 51°01′00″N 1°27′00″Ø | |||
Kanaltunnelen (engelsk the Channel Tunnel, fransk le tunnel sous la Manche, iblant kalt Chunnel) er en jernbanetunnel under Den engelske kanal. Den går mellom Cheriton utenfor Folkestone i Kent på engelsk side og Sangatte på fransk side. Tunnelen er 50,45 km lang, hvorav 38 km går under havet. Den ligger i gjennomsnitt 40 meter under havbunnen.
Kanaltunnelen er i virkeligheten tre parallelle tunneler. To av tunnelløpene trafikkeres av tog, mens det tredje er en servicetunnel som ligger mellom hovedløpene. Servicetunnelen er også den eneste evakueringsmuligheten i tilfelle ulykker i hovedløpene, og den har derfor overtrykk for å forhindre at giftig røyk fra branner skal trenge inn.
Etter flere forsøk ble den fullført i 1994. Den er den tredje lengste jernbanetunnel i verden etter Gotthard-Basetunnelen i Sveits og Seikantunnelen i Japan. Selskapet Getlink står for driften.