Julia Kristeva

Nå for tiden har Julia Kristeva blitt et tema av stor interesse for mange mennesker rundt om i verden. Enten vi snakker om Julia Kristeva i sammenheng med politikk, teknologi, historie eller til og med hverdagsliv, er det unektelig at dette temaet har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. I denne artikkelen skal vi utforske og analysere i detalj de forskjellige fasettene til Julia Kristeva, med sikte på å gi et omfattende og detaljert syn på dette emnet. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, gjennom dens implikasjoner og mulige fremtidige utviklinger, søker denne artikkelen å belyse Julia Kristeva og tilby et berikende perspektiv for alle som er interessert i å gå dypere inn i dette fascinerende emnet.

Julia Kristeva
Født24. juni 1941Rediger på Wikidata (82 år)
Sliven (kongeriket Bulgaria)
BeskjeftigelsePsykoanalytiker, universitetslærer, sosiolog, filosof, litteraturkritiker, romanforfatter, lingvist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Sofia
Université Paris-VIII (–1973) (akademisk grad: Doktorgrad)
Doktorgrads-
veileder
Lucien Goldmann
EktefellePhilippe Sollers
NasjonalitetFrankrike
Bulgaria
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Comité des intellectuels pour l'Europe des libertés (1978–)
British Academy
Institut universitaire de France
Utmerkelser
15 oppføringer
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2011)
Holbergprisen (2004)
Hannah Arendt-prisen (2006)
Æresdoktor ved Haifa-universitetet
Æresdoktor ved Harvard University
Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles
Æresdoktor ved Universitetet i Toronto
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (1987)
Saint-Simon Award (2017)
Honorary doctor of Sofia University
Honorary Doctorate of University of Buenos Aires
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Storoffiser av Æreslegionen (2019)
Æresdoktor ved Universität Bayreuth
The VIZE 97 Prize (2008)
ArbeidsstedUniversité Paris-Diderot
Columbia University
FagfeltLingvistikk, psykoanalyse
Doktorgrads-
studenter
18 oppføringer
Antoine Compagnon
Bernard Lamizet
Frédéric Boyer
Marcelo Villena Alvarado
Simon Harel
Geetha Ganapathy-Doré
Évelyne Grossman
François Jost
Philippe Alméras
Mónica Zapata
Christophe Bident
Dana Rudelic-Fernandez
Éric Benoit
Alckmar Luiz dos Santos
Dominique Ducard
Nikolaj Lubecker
Ilai Rowner
Chantal Thomas
Kjent forPowers of Horror
Cet incroyable besoin de croire

Julia Kristeva (bulgarskЮлия Кръстева; født 24. juli 1941 i Sliven i Bulgaria) er en bulgarsk-født fransk psykoanalytiker, filosof, feminist og forfatter.

Mens hun studerte for en doktorgrad i hjemlandet, fikk hun et studiestipend til Frankrike og reiste dit i desember 1965. I 1967 giftet hun seg med forfatteren Philippe Sollers. I tiden under sitt doktorgradsstudium, var hun en del av kretsen rundt tidsskriftet Tel Quel.

Etter doktoravhandlingen La Révolution du langage poétique (1974) utdannet hun seg igjen, denne gangen innen psykoanalyse. Hun har vært professor i lingvistikk og er i dag direktør for Institutt for tekst- og dokumentsvitenskap ved Paris’ sjuende universitet.

Hun har utgitt over tyve bøker, blant annet Soleil noir som også finnes i norsk oversettelse. I 2004 mottok hun Holbergprisen.

I 2018 påstod bulgarske sikkerhetskilder at Kristeva ble vervet av den bulgarske sikkerhetstjenesten som informant i 1971. Hun nektet for å ha samarbeidet med dem, ved å kalle påstandene «usanne og groteske».

I 2020 ble hun forfremmet til storoffiser av Æreslegionen.

Æresbevisninger

Bøker

Essays om lingvistikk og litteratur

  • Le Langage, cet inconnu. Une initiation à la linguistique, SGPP, 1969 (utgitt under pseudonymet Julia Joyaux ; gjenutgivelse Seuil, 1981)
  • Semeiotikê. Recherches pour une sémanalyse, Seuil, 1969
  • Le Texte du roman. Approche sémiologique d’une structure discursive transformationnelle, La Haye, Mouton, 1970
  • La Traversée des signes (i samarbeid), Seuil, 1975
  • Polylogue, Seuil, 1977
  • La Révolution du langage poétique. L'avant-garde à la fin du mal, Lautréamont et Mallarmé, 1985
  • Le Temps sensible. Proust et l'expérience littéraire, Gallimard, 1994, gjenutgivelse Folio Essais, 2000

Andre essays

  • Des Chinoises, Éditions des femmes, 1974 ; gjenutgivelse Pauvert, 2001
  • Folle Vérité (ouvrage collectif), 1979
  • Pouvoirs de l'horreur. Essai sur l'abjection, Seuil, 1980
  • Histoires d'amour, Éditions Denoël, 1983
  • Au commencement était l'amour. Psychanalyse et foi, Hachette, 1985
  • Soleil noir. Dépression et mélancolie, Gallimard, 1987
  • Le Génie féminin, Paris, gjenutgivelse Gallimard
  • Au risque de la pensée, Éditions de l'Aube, 2001
  • Cet incroyable besoin de croire, Paris, Bayard, 2007
  • Du mariage considéré comme un des beaux-arts, sammen med Philippe Sollers, Fayard, 2015
  • Je me voyage. Mémoires, intervjuer sammen med Samuel Dock, Paris, Fayard, 2016
  • Beauvoir présente, Fayard, 2016 ISBN 978-2-8185-0419-2

Romaner

  • Les Samouraïs, 1990
  • Le Vieil Homme et les loups, 1991
  • Possessions, 1996
  • Meurtre à Byzance, 2004
  • Thérèse mon amour, récit, Fayard, 2008
  • L'Horloge enchantée, Fayard, 2015

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Julia-Kristeva, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Social Networks and Archival Context, «Julia Kristeva», SNAC Ark-ID w6q83js5
  3. ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 67569
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 22206
  5. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 05406581X
  6. ^ a b Alan Riding, «Correcting Her Idea of Politically Correct», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 14. juli 2001
  7. ^ NOR PREX1110746D
  8. ^ www.boell.de
  9. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 146269918
  10. ^ FCT, Theses.fr person ID 1986PA070063
  11. ^ FCT, Theses.fr person ID 1987PA070021
  12. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 011686251
  13. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 006510620
  14. ^ www.theses.fr
  15. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 337929
  16. ^ www.theses.fr
  17. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 250524
  18. ^ www.theses.fr
  19. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 295705
  20. ^ www.theses.fr
  21. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 299515
  22. ^ www.theses.fr
  23. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 332909
  24. ^ www.theses.fr
  25. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 389495
  26. ^ www.theses.fr
  27. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 208109
  28. ^ www.theses.fr
  29. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 235842
  30. ^ Reuters (28. mars 2018). «Julia Kristeva was communist secret agent, Bulgaria claims». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. desember 2018. 
  31. ^ «Bulgarian-born writer Julia Kristeva denies was communist-era agent». Reuters (engelsk). 29. mars 2018. Besøkt 7. desember 2018. 
  32. ^ Radisch, Von Georg Blume und Iris. «Julia Kristeva: Die Wahrheit der Akten». ZEIT ONLINE (tysk). Besøkt 7. desember 2018. 
  33. ^ «Décret du 31 décembre 2019 portant élévation aux dignités de grand'croix et de grand officier dans l'ordre national de la Légion d'honneur». Journal officiel de la République française. 1. januar 2020. Besøkt 1. januar 2020. 
  34. ^ «IULM, laurea honoris causa  a Julia Kristeva - Affaritaliani.it». www.affaritaliani.it. Besøkt 7. desember 2018. 
  35. ^ «Laurea honoris causa a Julia Kristeva, con lectio magistralis». mentelocale.it (italiensk). 6. desember 2018. Arkivert fra originalen 7. desember 2018. Besøkt 7. desember 2018. 
  36. ^ https://www.desfemmes.fr/essai/des-chinoises/. 

Eksterne lenker