Jean-Louis Tauran-problematikken er et grunnleggende aspekt i livet til mange mennesker. Dens innvirkning strekker seg til ulike områder, fra helse til økonomi, inkludert samfunn og kultur. Jean-Louis Tauran har vært et studie- og interesseobjekt gjennom historien, og dens relevans fortsetter i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Jean-Louis Tauran, analysere viktigheten og fordype oss i implikasjonene i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger som vil hjelpe oss å bedre forstå hvilken innflytelse Jean-Louis Tauran har på livene våre.
Jean-Louis Tauran | |||
---|---|---|---|
Født | Jean Louis Pierre Tauran 5. apr. 1943 Bordeaux | ||
Død | 5. juli 2018 (75 år) Hartford | ||
Beskjeftigelse | Bibliotekar, arkivar, katolsk prest (1969–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Sant'Apollinare alle Terme Neroniane-Alessandrine | ||
Medlem av | Académie catholique de France | ||
Utmerkelser | 15 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004)
Storkorset av Isabella den katolskes orden Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Storkors av Solordenen 2. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2002) Order of the Tribute to the Republic Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden Malteserordenen Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester Fortjenstordenen Ungarns fortjenstorden Storfyrst Gediminas av Litauens orden Stjerneordenen Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden | ||
Våpenskjold | |||
Jean-Louis Tauran (født 5. april 1943 i Bordeaux i Frankrike, død 5. juli 2018 i Hartford i USA) var en av Den katolske kirkes kardinaler og virket i Den romerske kurie.
Tauran studerte til katolsk prest i Toulouse og Roma, og ble ordinert av erkebiskopen av Bourdeaux, Marius-Félix-Antoine Maziers, i september 1969. Deretter tok han doktorgraden i kirkerett i Roma, og etter noen år i sjelesorgen ble han rekruttert til det pavelige diplomatis tjeneste i 1975.
Han ble postert til de pavelige representasjoner i Den dominikanske republikk og Libanon, og var senere beskjeftiget med særlige problemstillinger knyttet til blant annet Haiti, Syria og Libanon. I 1980-årene var han også tilknyttet den staben i Vatikanet som arbeidet med KSSE-konferansen (Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa).
I 1990 ble han utnevnt til biskop og til sekretær for Statssekretariatets seksjon for relasjonene med statene, populært kjent som Vatikanets «utenriksminister».
I 2003 ble han kardinal, og samtidig gitt en ny kuriepost som Vatikanets bibliotekar og arkivar.
Etter den daværende paves tale/forelesning i Regensburg i 2006, som irriterte flere toneangivende muslimer og ble fulgt av drap på en biskop i Tyrkia og en nonne i Somalia, fikk kardinal Tauran som særlig oppdrag å forsøke å reparere de katolske relasjoner med den muslimske verden. I denne hensikt deltok kardinalen i en konferanse ved Al Azhar-universitetet i Kairo i februar 2008. Dette førte videre til at han organiserte et av paven ønsket religiøst toppmøte i november 2008, med embedsbærere fra begge verdensreligioner med temaet «elsk Gud, elsk din neste».
Ved pavevalget 2013 var han eldste kardinaldiakon og han var dermed den som forkynte valget av den nye paven Frans 13. mars 2013.
Tauran begynte å vise symptomer på Parkinsons sykdom i 2003. Han undergikk behandling for sykdommen i Hartford i Connecticut da han døde 5. juli 2018.
Hans episkopalgenealogi er:
Forgjenger: Jorge María Mejía |
Bibliotekar og arkivar for Den hellige romerske Kirke |
Etterfølger: Raffaele Farina |