I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Ildringen i Stillehavet, som har skapt stor interesse i dagens samfunn. Opp gjennom historien har Ildringen i Stillehavet spilt en avgjørende rolle på ulike områder, både personlig og faglig. Fra sin opprinnelse til i dag har Ildringen i Stillehavet vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og gitt opphav til motstridende meninger og ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Ildringen i Stillehavet, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og tilby innsikt som lar oss bedre forstå dens relevans i den moderne verden.
Ildringen i Stillehavet (engelsk: Pacific Ring of Fire) er navnet på et 40 000 kilometer langt, hesteskoformet belte av dyphavsgroper, vulkanbelter og plategrenser som ligger langs randen av Stillehavet i Asia, Amerika og Oseania.
Langs Ildringen ligger 452 vulkaner, vesentlig i subduksjonssoner. Over 75 % av verdens aktive og sovende vulkaner ligger i Ildringen.. Andelen av de kraftigste utbruddene er enda høyere, med 17 av de 18 kjente vulkanutbruddene med vulkaneksplosivitetsindeks (VEI) 5 eller mer siden 1800. Til dem hører Tambora 1815, Krakatau 1883 og Pinatubo 1991. Også de to siste supervulkanutbruddene har skjedd i Ildringen. Særlig utsatt for kraftige utbrudd (VEI 4 og mer) er Indonesia, Kamtsjatkahalvøya i Russland, Filippinene og Japan. Også ca. 90 % av alle registrerte jordskjelv og ca. 81 % av de største jordskjelvene har funnet sted i Ildringen.