Humaniora

I dagens verden har Humaniora blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller dens relevans i det vitenskapelige feltet, fortsetter Humaniora å skape debatt og fascinasjon på ulike områder. Etter hvert som tiden går, fortsetter Humaniora å utvikle seg og overraske samfunnet, og demonstrerer dets betydning og evne til å fortsette å tiltrekke seg oppmerksomheten til et mangfoldig publikum. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike fasettene og perspektivene knyttet til Humaniora, med sikte på å gi et komplett og berikende syn på dette globalt relevante emnet.

Den greske filosofen Platon, en tidlig representant for humaniora

Humaniora eller humanistiske fag er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra naturvitenskap eller realfag og (fra annen halvdel av 1900-tallet) fra samfunnsvitenskap.

Faget skilles også tradisjonelt fra universitetsfag som teologi, jus og medisin, men i dag kan ofte teologi regnes som et humaniorafag, og humaniora har også berøringspunkter med rettsvitenskapen. Samfunnsvitenskapene oppstod som humanistiske fag og grensen mellom humaniora og moderne samfunnsvitenskaper er flytende. Humaniora kalles av og til for «menneskevitenskapene». I akademisk sammenheng betegner «humanist» en fagperson eller student innen et humanistisk fag, ofte med tilknytning til et humanistisk fakultet.

Foruten disiplinene filosofi og historie, regnes fagområder som idéhistorie, kunsthistorie og estetikk, arkeologi, kulturhistorie (folkloristikk og etnologi), litteraturvitenskap, språk (filologi og lingvistikk) og musikkvitenskap til humaniora. Nyere disipliner som medievitenskap regnes også til humaniora. I ulike former for kulturstudier kan skillet mellom humaniora og samfunnsvitenskap være mer formelt enn reelt.

Se også

Litteratur

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot