I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Hohenzollern. Dette er et tema som har vekket interessen til både forskere, eksperter og hobbyfolk, siden Hohenzollern er tilstede i ulike aspekter av hverdagen vår. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Hohenzollern, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. I tillegg vil vi analysere dens innvirkning på samfunnet, samt mulige fremtidige implikasjoner. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på Hohenzollern eller om du bare oppdager dette emnet, denne artikkelen gir deg et dyptgående blikk som lar deg utvide kunnskapen din og reflektere over viktigheten av Hohenzollern i dagens verden.
Hohenzollern er en tysk fyrsteslekt, som opprinnelig stammer fra Schwaben. Stamborgen er Burg Hohenzollern, som ligger i nærheten av Hechingen i Baden-Württemberg. Her fantes det også frem til 1849 to selvstendige fyrstedømmer, Hohenzollern-Hechingen og Hohenzollern-Sigmaringen, som senere ble innlemmet i kongeriket Preussen under betegnelsen Hohenzollernsche Lande. De var en del av staten Preussen fram til den allierte okkupasjonen etter andre verdenskrig. I 1952 ble de innlemmet i Baden-Württemberg.
Slekten Hohenzollern nevnes først i 1061. Ved begynnelsen av 1200-tallet deler den seg i en schwabisk og en frankisk linje. I 1415 kommer den frankiske linjen i besittelse av markgrevskapet Brandenburg; i 1701 lar Friedrich I, kurfyrste av Brandenburg og samtidig hertug av Preussen, seg krone til konge av Preussen i Königsberg. Fra 1871 til 1918 var de prøyssiske kongene av huset Hohenzollern også keisere av det tyske rike. Den siste Hohenzollernkeiseren var Wilhelm II, som abdiserte i 1918. Kongene av Romania tilhørte også huset Hohenzollern.
Videre: Markgrever av Brandenburg-Kulmbach, Brandenburg-Küstrin, Brandenburg-Ansbach-Bayreuth.