Hjernesvulst

I denne artikkelen vil vi utforske alt du trenger å vite om Hjernesvulst. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet, vil vi dykke ned i alle aspekter knyttet til dette emnet. Vi vil analysere dens relevans i dag, dens innflytelse på forskjellige områder og dens utvikling over tid. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Hjernesvulst, for å tilby en komplett og berikende visjon. Gjør deg klar til å oppdage en verden av fascinerende informasjon om Hjernesvulst og fordyp deg i en reise med ubegrenset kunnskap. Ikke gå glipp av det!

Hjernesvulster er svulster som oppstår i selve hjernen. Disse har bare unntaksvis evnen til å spre seg til andre organer. Leveutsiktene ved hjernesvulster varierer. Prognosen avhenger særlig av svulsttype, pasientens alder og allmenntilstand. Barn og unge har de beste leveutsiktene.

Forekomsten av hjernesvulster har lenge lenge vært jevnt økende i Norge. I 1998 ble det oppdaget 715 nye tilfeller, mens i 2007 er tallet 994 (kilde: kreftregisteret). Økning er størst for barn, hvor hjernesvulst nå er den vanligste kreftformen i Norden (det var leukemi tidligere). Mye er blitt spekulert rundt årsåken til dette, alt fra "eldrebølgen" (sannsynligheten øker med alderen) og mer bruk av ioniserende stråling (røntgen og CT; bevist at øker risikoen for kreft) til mobiltelefoner, høyspentledninger og mikrobølgovner og slikt (mye usikker og grusete forskning, noe à la høyspentledning kan også MR tilføyes, som forskningen ikke har funnet noen holdepunkter for at kan føre til kreft o.l.)

Symptomer på hjernesvulst

Symptomer varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. Ett eller flere av følgende symptomer er vanlige:

  • Hodepine
  • Kvalme og oppkast
  • Synsforstyrrelser
  • Epileptiske anfall
  • Tale-og bevegelsesbesvær
  • Unormal tretthet
  • Psykiske forandringer

Ved hjelp av CT- og MR-undersøkelser stilles en sikker diagnose ofte tidlig i sykdomsforløpet.

Typer

Det finnes mange typer hjernesvulster. Utsiktene til helbredelse er best hvis svulsten kan opereres og fjernes totalt, særlig hos barn. Disse kategoriseres fra grad 1-4, hvor 4 er mest alvorlig.

Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling:

  • Glioblastom: rasktvoksende ondartet svulst med opphav fra selve hjernen. Kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser seg inn i hjernen rundt svulsten.
  • Meningeom: svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Langsomtvoksende svulst, oftest godartet.
  • Astrocytom: hjernesvulst som utgår fra astrocytter, som er nervesystemets støttevev. Astrocytomene kan være både lavgradige (regnes som godartede) og høygradige (regnes som ondartede). Glioblastom er den mest aggressive og vanligste form for astrocytom. Astrocytomene oppstår oftest i hjernen.
  • Hypofyseadenom: en godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen. Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse.
  • Vestibularisscwannom: en godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser. Disse svulstene, som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver, sprer seg nesten aldri til andre organer.
  • Spredningssvulster (metastaser): kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen.

Behandling

Behandling av hjernesvulst bestemmes blant annet av:

  • type svulst
  • beliggenhet
  • størrelse
  • pasientens alder og allmenntilstand

Hjernesvulster kan behandles med kirurgi, strålebehandling og cellegift, brukt enten hver for seg eller i kombinasjon.

Se også

Eksterne lenker