I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Gutnisk på ulike aspekter av dagens samfunn. Fra sin innflytelse på teknologi til dens effekter på populærkultur, har Gutnisk fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan Gutnisk har formet livene våre og forårsaket betydelige endringer i vår oppfatning av verden. Siden fremveksten har Gutnisk utløst lidenskapelige debatter og vært gjenstand for utallige undersøkelser, noe som har ført til at vi reflekterer over dens relevans i samtidens kontekst.
| Gutnisk | |||
|---|---|---|---|
| Gutniska | |||
| Brukt i | Sverige | ||
| Region | Gotland | ||
| Antall brukere | 15 000 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Nordgermansk Oldgutnisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | ingen | ||
Gutnisk er navnet på de nordiske dialektene som tales på øya Gotland.
Det er forskjell mellom Gutamål som et selvstendig (autoktont) språk og gotlandsk som svensk dialekt. Dagens gutnisk eller Gutamål har utviklet seg fra oldgutnisk (forngutnisk), som er en av de tre grenene av den nordiske språkfamilien. Gutnisk og Oldgutnisk står altså ved siden av de vestnordiske og de østnordiske språkene. Det karakteristiske for språket er de mange diftongene, i motsetning til de østnordiske språkene dansk og svensk, men i overensstemmelse med vestnordisk (stein i stedet for sten på dansk og svensk). Med hensyn til syntaks, bøyning og ordforråd avviker gutamål ellers bare litt fra fellesnordiske formene. De eldste kjente språkdokumentene er Gutalagen og Gutasagaen fra omkring 1350. Gutamålet ble under hanseatiden påvirket av lavtysk, i den danske perioden fram til 1645 av dansk og siden da av svensk. Det skilles mellom dialekten pâ hovedøya (Storlandsmål), hvor Laumålet fra Lau Sogn ble etterhånden normgivende, og på Fårø (Fårømål).