I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Frihavn og alt som dette emnet/personen/datoen kan tilby oss. Fra dets innvirkning på dagens samfunn, til dets opprinnelse og utvikling over tid, vil vi dykke ned i en fullstendig analyse av Frihavn. Vi vil oppdage dens mange fasetter, dens innflytelse på forskjellige områder, så vel som meningene og visjonene til eksperter på området. Gjør deg klar for et dypdykk inn i det spennende universet til Frihavn, hvor vi finner relevant og oppdatert informasjon som lar deg utvide kunnskapen din og bedre forstå dette emnet/personen/datoen.
En frihavn er et område med havn, større jernbanestasjon eller lufthavn, hvor man får innføre varer fra alle land tollfritt. Frihavnen er et nøye avgrenset område, som anses å ligge utenfor rikets tollgrense. Alt som befinner seg innenfor frihavnens grenser er fritatt fra både tollavgift og alt ettersyn og kontroll fra tollvesenets side. Andre avgifter kan dog legges på varene, som havneavgifter og lignende. Men toll ilegges først når varen føres fra frihavnen til et annet sted innen samme land.
Frihavnen støtter på en effektiv måte et lands skipsfart og utenrikshandel, og gjør det mulig å konkurrere med utlandet både gjennom transitthandel og gjennom eksport av artikler som benytter utenlandske råvarer.
Frihavnsinstitusjonen er gammel. Den første frihavnen var Livorno (1547). Deretter fulgte Genova (1596), Napoli (1633) og Venezia (1661). I Frankrike var Marseille frihavn fra 1669, men ble fratatt denne fordelen av nasjonalkonventet (1792–95).
På 1800-tallet forelå det flere ganger et forslag om å opprette frihavn i Kristiansand, men forslaget ble ikke iverksatt.