I dagens verden har Františkovy Lázně blitt et tema av største betydning og relevans for ulike områder og sektorer. Dens innvirkning har vært merkbar i samfunnet, økonomien, politikken, kulturen og i folks daglige liv. Siden fremveksten har Františkovy Lázně generert endeløse debatter, diskusjoner og analyser som har gjort det mulig for oss å forstå omfanget og virkningen i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige kantene og aspektene knyttet til Františkovy Lázně, analysere dens utvikling over tid, dens nåværende implikasjoner og utfordringer, samt dens mulige fremtidige utvikling. Den vil undersøke hvordan Františkovy Lázně har transformert måten vi tenker, handler og forholder oss på, samt mulighetene og utfordringene det representerer for fremtiden.
Františkovy Lázně | |||||
---|---|---|---|---|---|
Franzensbad (de) | |||||
Land | Tsjekkia | ||||
Region | Karlovy Vary | ||||
Distrikt | Cheb | ||||
Oppkalt etter | Frans II av Det tysk-romerske rike | ||||
Postnummer | 351 01 | ||||
Areal | 25,76 km² | ||||
Befolkning | 5 707 (2023) | ||||
Bef.tetthet | 221,53 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 442 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Františkovy Lázně 50°07′14″N 12°21′07″Ø | |||||
Europas store kurbadsteder | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Innskrevet | Ved UNESCOs 45. sesjon i 2021 som det 1613. verdensarvsted | ||
Referanse | UNESCO nr. 1613 |
Františkovy Lázně ((uttale , tysk: Franzensbad) er en spaby i regionen Karlovy Vary vest i Böhmen i Tsjekkia. Byen har om lag 5 400 innbyggere (2021). Sammen med Karlovy Vary og Mariánské Lázně er den del av det såkalte Vest-Böhmiske spatrianglet. Bykjernen er godt bevart og vernet siden 1992.
Byen ligger nord for distriktshovedstaden Cheb i den historiske Egerland-regionen nær grensen til Tyskland. Området hører til elva Ohřes nedbørfelt.
Kildens helbredende egenskaper var kjent på slutten av 1300-tallet. De ble nevnt av legen og mineralogen Georgius Agricola i det sekstende århundre. Spabygningene ble bygget på initiativ av keiser Frans II og fullført i 1793.