Det som særlig kjennetegner Pessoas forfatterskap er hans bruk av såkalte heteronymer, oppdiktede forfattertyper med hver sin egenartete historie, skrivestil, temperament, filosofi og livsinnstilling. De mest kjente av disse er Alberto Caeiro, Álvaro de Campos, Ricardo Reis og semi-heteronymet Bernardo Soares. José Saramago skriver et av disse heteronymene inn som hovedperson i sin roman Det året Ricardo Reis døde.
Pessoas roman Uroens bok ble valgt inn som ett av litteraturhistoriens 100 viktigste verker da den i 2002 fikk plass i Verdensbiblioteket.
Norske oversettelser
Uroens bok / Bernardo Soares, 1997 (Livro do desassossego). Oversatt fra portugisisk av Christian Rugstad. (Solum, 1997)
Djevelens time, 1998 (A Hora do Diabo). Oversatt fra portugisisk av Bård Kranstad. (Solum, 1997)
Stoikeren: Baronen av Teives eneste manuskript: umuligheten av å skape høyverdig kunst / Baronen av Teive, 2001 (A Educaçāo do Estóico). Oversatt fra portugisisk av Christian Rugstad. (Solum, 2001)
Den anarkistiske bankier, 1995 (O banqueiro anarquista). Oversatt fra portugisisk og med en innledning av Henning Kramer Dahl. (Solum, 1995)
Det er ikke meg jeg forestiller – dikt i utvalg, 1988. Utvalg og gjendiktning ved Henning Kramer Dahl. (Solum, 1988)
Fernando Pessoa: Alberto Caeiros poesi. Gjendikta av Øystein Vidnes. (Flamme forlag, 2013)