I dagens verden har Erling Sandberg blitt et tema med stor relevans og interesse for en stor del av befolkningen. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på forskjellige områder, har Erling Sandberg fanget oppmerksomheten til både eksperter, lærde og fans. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Erling Sandberg, fra dens opprinnelse og utvikling til dens virkning i dag. Vi vil også analysere ekspertuttalelser og aktuelle trender rundt Erling Sandberg, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette temaet som er så relevant i den aktuelle konteksten.
Erling Sandberg | |||
---|---|---|---|
Født | 3. aug. 1879 New York | ||
Død | 30. juni 1956 (76 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Banksjef, politiker | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Norge | ||
Erling Sandberg (født 3. august 1879 i New York, død 30. juni 1956 i Oslo) var en norsk banksjef og en av Josef Terbovens kommissariske statsråder, som finansminister. Han ble utnevnt 25. september 1940, og var finansminister fram til 1. februar 1942. Han var finansråd fram til 15. september 1943, da han ble sykmeldt.
Sandberg var ikke medlem av Nasjonal Samling, og møtte derfor ikke opp på de ukentlige torsdagsmøtene med Vidkun Quisling. I rettssaken mot ham etter krigen ble han av lagmannsretten frikjent for embetsgjerningen, men dømt til ett års fengsel for å ha tatt imot statsrådstillingen, noe Høyesterett senere frifant ham for.
Sandberg begynte å arbeide i bank i 1895. I 1899 reiste han utenlands, hvor han oppholdt seg i seks år, og ble ansatt i Centralbanken i 1904. I 1907 gikk han over til Norges Bank, hvor han etterhvert ble assistent og fullmektig. I 1916 ble han sjef for Østerdalens Privatbank på Rena. I 1918 vendte han tilbake til Norges Bank som kontorsjef, og i 1919 ble han nestformann i bankens direksjon. Mellom 1920 og 1945 var han administrerende direktør i Christiania Bank og Kreditkasse, og mellom 1930 og 1945 formann i Den norske Bankforening.
Han var ellers gudfar og verge for reklametegneren Harald Damsleth, som er kjent for sine nazistiske propagandaplakater.