Elektronvolt
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Elektronvolt i dybden, analysere dets opprinnelse, dets innvirkning på dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden. Elektronvolt er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og har skapt debatt og refleksjon på ulike områder. Gjennom årene har Elektronvolt utviklet seg og tilpasset seg skiftende omstendigheter, påvirket hele generasjoner og satt sitt preg på historien. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss ulike perspektiver på Elektronvolt, fra dens relevans i fortiden til dens relevans i samtidsverdenen, og dermed gi en helhetlig visjon som lar oss bedre forstå dens betydning og rolle i dagens samfunn.
| elektronvolt | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Navn | elektronvolt | ||
| Enhet av | energi | ||
| Enhetssymbol | eV | ||
| Enhetskonvertering | |||
| 1 elektronvolt i … | … er det samme som … | ||
| joule | 1,6021766208(98)×10−19 J | ||
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde. Det er den mengden energi som et enkelt ubundet elektron mottar når det passerer gjennom en elektrisk potensialdifferanse på én volt i vakuum, slik at det blir akselerert og tar opp kinetisk energi.
- 1 eV = 1,602 176 53 (14) × 10−19 J.
Det er ikke en SI-enhet for energi, men godtas til bruk med SI-systemet.
Å bruke elektronvolt til å måle masse
Einstein lærte oss at energi er likt (hvile)masse, som er uttrykt i den berømte formelen E=mc² (1 kg = 90 petajoule). Det er derfor vanlig i partikkelfysikk, hvor man ofte veksler mellom masse og energi, å bruke eV/c² eller til og med kun eV som en enhet for masse. (Det sistnevnte er ofte koblet med naturlige enheter hvor lysets hastighet=1, men dette er strengt tatt ikke nødvendig.) eV er også vanligvis brukt i kvantemekanikk, da for eksempel nukleære bindingsenergier er av en slik størrelsesorden at elektronvolt er praktisk.
For eksempel, et elektron og et positron, hver med en masse på 511 keV, kan annihilere hverandre og gi ut 1 022 keV av energi. Protonet, et typisk baryon, har masse på 0,938 GeV, som gjør GeV (ofte uttalt jev) en veldig praktisk enhet for masse i partikkelfysikk.
- 1 eV/c² = 1,783 × 10−36 kg
- 1 keV/c² = 1,783 × 10−33 kg
- 1 MeV/c² = 1,783 × 10−30 kg
- 1 GeV/c² = 1,783 × 10−27 kg
Elektronvolt og kinetisk energi
For å sammenlikne, ladde partikler i en kjerneeksplosjon varierer fra 0,3 til 3 MeV. Et typisk molekyl i atmosfæren har en energi på om lag 0,03 eV. Dette tilsvarer romtemperatur.
For å gjøre om en partikkels kinetiske energi i elektronvolt til partikkelens temperatur i kelvin, ganger vi med 11 605 (se Boltzmanns konstant).
Se også
Referanser
- ^ (på en) Quantities and units—Part 1: General (1st utgave), Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, 15. november 2009, Wikidata Q26711930, http://www.iso.org/iso/home/store/catalogue_ics/catalogue_detail_ics.htm?csnumber=30669
- ^ «The NIST Reference on Constants, Units and Uncertainty». National Institute of Standards and Technology. oktober 2008. Besøkt 16. mai 2010.
Eksterne lenker
| Baseenheter: |  | |
|---|---|---|
| Avledede enheter: | ||
| Godkjent for bruk med SI: | ||
| Se også: | ||