Eduard Bernstein
I dagens verden er Eduard Bernstein et tema som skaper mye interesse og debatt. I flere tiår har Eduard Bernstein vært gjenstand for studier og forskning på ulike felt, og gitt opphav til en stor mengde informasjon og meninger om saken. Betydningen av Eduard Bernstein gjenspeiles i dens innflytelse på samfunnet og dens innvirkning på våre daglige liv. Gjennom denne artikkelen foreslår vi å analysere og diskutere ulike aspekter knyttet til Eduard Bernstein, for å gi en bred og berikende visjon om dette svært relevante emnet.
| Eduard Bernstein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. jan. 1850 Schöneberg | ||
| Død | 18. des. 1932 (82 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent (Der Revisionismus in der Sozialdemokratie), samfunnsøkonom, redaktør, historiker, økonomihistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Jakob Itzig Bernstein | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1917–1919) Sozialdemokratische Arbeiterpartei (1872–1875) | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken | ||
| Gravlagt | I. Städtischer Friedhof Eisackstraße | ||
| Utmerkelser | Harvard Centennial Medal | ||
Eduard Bernstein (født 6. januar 1850 i Berlin, død 18. desember 1932 samme sted) var en tysk sosialistisk teoretiker av jødisk avstamning. Han var den første og er kanskje den mest kjente av de store revisjonistene i den sosialistiske bevegelsen. Bernstein regnes som en av den sosialdemokratiske bevegelsens grunnleggere og var aktiv i det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) både i eksil og i hjemlandet. Han var i mange år medlem av den tyske Riksdagen.
Liv og virke
Bernstein var først marxist, men tok avstand fra den revolusjonære ideologien og la grunnen for hva som senere skulle komme å splitte den sosialistiske bevegelse i to leirer, den sosialdemokratiske og den kommunistiske. Bernsteins, og majoriteten innen den andre internasjonale, anså at sosialismen kunne reformeres frem innen det bestående samfunn.
I et antall artikler i avisen Neue Zeit satte Bernstein spørsmålstegn ved marxismen og formulerte en politikk bygd på reformisme og tilpasning till bourgeoisiet. Dette møtte på sterkt motstand fra marxistene Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht.
I boken Sosialismens forutsetninger og sosialdemokratiets oppgaver, som ble utgitt i 1899, reviderte han noen av Karl Marx' teorier, som Bernstein mente hadde vist seg å være feilaktige i lys av utviklingen etter at de ble utformet. Han utarbeidet her en helt ny historiematerialistisk innstilling, den såkalte dualistiske historiematerialisme. Bernstein mente blant annet at sosialismen kan innføres på fredelig vis og i en gradvis prosess i land med noenlunde demokratisk styresett. Denne «revisjonismen» utløste en stor debatt i den internasjonale sosialistiske bevegelsen på denne tiden, som var organisert i den andre internasjonalen. Særlig Karl Kautsky, Rosa Luxemburg og Vladimir Lenin gikk til harde angrep på Bernstein. Rosa Luxemburgs «Sosiale reformer eller revolusjon?» gikk særlig til angrep på hans demokratisyn.
Selv om Berstein «tapte» debatten, er varianter av «revisjonismen» blitt grunnlaget for den faktiske politikken til de aller fleste sosialistiske partier i verden.
Men i likhet med Marx har heller ikke Bernstein vist seg å være ufeilbarlig, så noen av revisjonene hans er siden blitt revidert. Det gjelder blant annet Bernsteins teori om at kapitalismen var blitt så organisert at den er krisefri. Blant annet den store verdenskrisen fra 1929 og senere motbeviste det.
Bernstein døde i 1932.
Se også
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eduard-Bernstein, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b verkets språk tysk, library.fes.de
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7194
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11961
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014