Dagbok
I dagens verden er Dagbok et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Over tid har Dagbok vist seg å være en grunnleggende brikke i beslutningstaking og i utviklingen av ulike aspekter av dagliglivet. Dens innvirkning har blitt så betydelig at flere og flere mennesker søker informasjon og analyser om Dagbok for å forstå dens betydning og hvordan den påvirker livene deres. I denne artikkelen vil vi fullt ut utforske rollen til Dagbok i dag, dens utvikling over tid og dens innvirkning på samfunnet.
Dagbok er en bok som benyttes til å journalføre begivenheter for den enkelte dag i året. Mens begrepet vanligvis brukes om personlige opptegnelser, finnes det også mer offisielle utgaver av dagbøker, som for eksempel kan føres av militære instanser, slik som en krigsdagbok, som registrerer strategisk eller taktisk betydelige hendelser.
Mange kjente personer har skrevet dagbok, for eksempel tenåringen Anne Frank, som skrev mens hun lå i skjul for nazistenes jødeforfølgelse, og engelskmannen Samuel Pepys, som skrev i sin egen kode.
Memoarlitteratur
Dagbok som litterær sjanger er en av de eldste litterære stilretningene innenfor litteraturen og inngår i memoarlitteraturen (fra fransk mémoire, erindring, minneverdig). Memoarlitteratur betegner en litteratur som strekker seg tilbake til antikken med forfattere som for eksempel Xenofon og Julius Cæsar, og som behandler selvopplevde begivenheter. Grensen mellom memoarlitteratur, dagboksopptegnelser og skjønnlitterær prosa kan til en viss grad være flytende, slik som i Ernst Jüngers In Stahlgewittern (I stålstormer).
Fiktive dagbøker
Dagbokformen har også vært et trekk for fiktive forfattere av reelle forfattere. Både Daniel Defoes Robinson Crusoe og Jonathan Swifts Lemuel Gulliver henvendte seg i «jeg»-form direkte til leseren i et dagboklignende format. I moderne tid peker blant annet Bridget Jones dagbok av Helen Fielding seg ut. Som litterær sjanger kalles det for dagbokroman.