Christopher Walken

I dagens verden har Christopher Walken blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Christopher Walken fanget oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. Enten gjennom studier, debatter eller rett og slett hverdagssamtaler, har Christopher Walken bevist sin betydning i hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Christopher Walken, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, med sikte på å kaste lys over dette fascinerende og relevante emnet.

Christopher Walken
FødtRonald Walken
31. mars 1943Rediger på Wikidata (81 år)
Astoria
BeskjeftigelseFilmskuespiller, filmregissør, manusforfatter, karakterskuespiller, teaterskuespiller, danser, stemmeskuespiller, fjernsynsskuespiller, modell, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedHofstra University
Professional Children's School
EktefelleGeorgianne Walken (1969–)
NasjonalitetUSA
UtmerkelserOscar for beste mannlige birolle (1978) (for: Hjortejegeren)
Theatre World Award (1967)
BAFTA Award for Best Actor in a Supporting Role (2003) (for: Catch Me If You Can)
Clarence Derwent Awards (1966)
Sitges Grand Honorary Award (2016)
Aktive år1952–
IMDbIMDb
Christopher Walken på Commons

Christopher Walken (født Ronald Walken 31. mars 1943 i Astoria i New York City) er en Oscar-belønnet amerikansk film-, TV- og teaterskuespiller, kjent for å spille slemme eller psykisk skadde figurer, men også av og til komiske figurer. Sent i karrieren har imidlertid Walken tatt roller som mer sensitive, men vise karakterer som ofte har en viktig rolle i utviklingen av helten. Walken ble født i Queens i New York; hans far var tysk og hans mor var skotsk. Walken har vært gift med Georgianne Walken siden 1969.

Karriere

Christopher Walken og hans to brødre var som barn statister på amerikansk TV; pådriveren var deres mor, som drømte om at guttene hennes skulle bli berømte. Walken selv har beskrevet barndommens TV-opptredener slik: «Vi var ikke barneskuespillere, vi ble brukt som inventar.» («We weren't child actors – we were used as furniture.»)

Som tenåring gikk han på Professional Children's School i New York; dette var en skole der han i tillegg til ordinære skolefag ble utdannet i dans. På 1960-tallet hadde han ledende roller i en rekke populære Broadway-musikaler, deriblant West Side Story og Best Foot Forward – i den sistnevnte hadde han Liza Minnelli som motspiller. I 1966 fikk han rollen som kong Filip II av Frankrike i en oppsetning på Broadway av skuespillet The Lion in Winter. Dette ga ham så stor prestasjonsangst at han fikk sparken på premierekvelden. Til gjengjeld var anmelderne overbegeistret for rolleprestasjonen hans.

Walken har vært med i nesten 100 filmer og TV-serier siden 1953, inkludert Mørke krefter (1983), Prosjekt brainstorm (1983), James Bond: Med døden i sikte (1985), Batman vender tilbake (1992), True Romance (1993), Pulp Fiction (1994), Hairspray (2007), I siste sekund (1995), Catch Me If You Can (2002) og Around the Bend (2004). Han var George Lucas' andrevalg for rollen som Han Solo etter Harrison Ford.

Walken vant en Oscar-pris for beste mannlige birolle for filmen Hjortejegeren (1978) der han hadde rollen som en forstyrret krigsveteran fra vietnamkrigen sammen med Robert De Niro. Han ble nominert igjen i 2002 for Catch Me if You Can.

Walken har også gjort bemerkelsesverdig arbeid på teateret, med over 100 skuespill på merittlisten. Han vant en Clarence Derwent award for sin opptreden i The Lion in Winter i 1966, og en Obie Award for opptredenen i Kid Champion i 1975. Han har spilt hovedroller i flere av William Shakespeares skuespill, nærmere bestemt i Hamlet, Macbeth, Romeo og Julie og Coriolanus. Han forsøkte seg også som filmregissør i kortfilmen Popcorn Shrimp i 2001.

I november 1981 var Walken ombord i en yacht som gikk fra Catalina Island sammen med Robert Wagner og Natalie Wood da Wood druknet under uklare omstendigheter.

Walken har også medvirket i tre musikkvideoer. Hans første videorolle var som dødsengelen i Madonnas video til «Bad Girl» i 1993, nummer 2 var i Skid Rows «Breakin' Down», og den tredje i Fatboy Slims «Weapon of Choice» i 2001.

Filmografi (utvalg)

År Filmtittel Rolle Regissør Referanse
1966 Barefoot in Athens Lamprokles George Schaefer
1969 The Three Musketeers John Felton
1969 Me and My Brother Regissøren Robert Frank
1971 The Anderson Tapes Guttungen Sidney Lumet
1972 The Happiness Cage Pvt. James H. Reese Bernard Girard
1975 Valley Forge The Hessian Fielder Cook
1976 Next Stop, Greenwich Village Robert Paul Mazursky
1977 The Sentinel Politietterforsker Rizzo Michael Winner
1977 Annie Hall Duane Hall Woody Allen
1977 Roseland Russell James Ivory
1978 Shoot the Sun Down Mr. Rainbow David Leeds
1978 The Deer Hunter Nikanor "Nick" Chevotarevich Michael Cimino
1979 Last Embrace Eckart Jonathan Demme
1980 Heaven's Gate Nathan D. Champion Michael Cimino
1980 The Dogs of War James "Jamie" Shannon John Irvin
1981 Pennies from Heaven Tom Herbert Ross
1983 Prosjekt brainstorm Dr. Michael Anthony Brace Douglas Trumbull
1983 The Dead Zone Johnny Smith David Cronenberg
1985 A View to a Kill Max Zorin John Glen
1986 At Close Range Brad Whitewood Sr. James Foley
1987 Deadline Don Stevens Nathaniel Gutman
1988 The Milagro Beanfield War Kyril Montana Robert Redford
1988 Biloxi Blues Sersjant Merwin J. Toomey Mike Nichols
1988 Puss in Boots Puss Eugene Marner
1988 Homeboy Wesley Pendergass Michael Seresin
1989 Communion Louis Whitley Strieber Philippe Mora
1990 King of New York Frank White Abel Ferrara
1990 The Comfort of Strangers Robert Paul Schrader
1991 McBain Bobby McBain James Glickenhaus
1992 Mistress Warren Zell Barry Primus
1992 Batman Returns Max Shreck Tim Burton
1992 Day of Atonement Pasco Meisner Alexandre Arcady
1992 All-American Murder P.J. Decker Anson Williams
1993 True Romance Vincenzo Coccotti Tony Scott
1993 Wayne's World 2 Robert C. "Bobby" Cahn Stephen Surjik
1994 A Business Affair Vanni Corso Charlotte Brändström
1994 Pulp Fiction Captain Koons Quentin Tarantino
1995 Wild Side Bruno Buckingham Donald Cammell
1995 Search and Destroy Kim Ulander David Salle
1995 The Prophecy Gabriel Gregory Widen
1995 The Addiction Peina Abel Ferrara
1995 Nick of Time Mr. Smith John Badham
1995 Things to Do in Denver When You're Dead The Man with the Plan Gary Fleder
1996 Last Man Standing Hickey Walter Hill
1996 Celluloide US Officer Rod Geiger Carlo Lizzani
1996 Basquiat Intervjueren Julian Schnabel
1996 The Funeral Raimundo Tempio Abel Ferrara
1997 Excess Baggage Raymond "Ray" Perkins Marco Brambilla
1997 Suicide Kings Carlo Bartolucci/Charlie Barret Peter O'Fallon
1997 Mouse Hunt Caeser Gore Verbinski
1997 Touch Bill Hill Paul Schrader
1998 The Prophecy II Gabriel Greg Spence Direct-to-DVD
1998 Illuminata Umberto Bevalaqua John Turturro
1998 New Rose Hotel Fox Abel Ferrara Also co-producer
1998 Trance Uncle Bill Ferriter Michael Almereyda
1998 Antz Colonel Cutter (stemme) Eric Darnell
1999 Sleepy Hollow The Hessian Tim Burton
1999 Kiss Toledo Goodbye Max Lyndon Chubbuck
1999 Blast from the Past Calvin Webber Hugh Wilson
2000 The Prophecy 3: The Ascent Gabriel Patrick Lussier Direct-to-DVD
2000 The Opportunists Victor "Vic" Kelly Myles Connell
2001 Joe Dirt Anthony Benedetti/Clem Doore/Gert B. Frobe Dennie Gordon
2001 The Affair of the Necklace Alessandro Cagliostro Charles Shyer
2001 America's Sweethearts Hal Weidmann Joe Roth
2001 Scotland, PA Løytnant McDuff (som er basert på Macbeth) Billy Morrissette
2001 Popcorn Shrimp Christopher Walken Short film
Also writer
2001 Jungle Juice Roy Tony Vitale
2002 The Country Bears Reed Thimple / Benny Bogswaggle Peter Hastings
2002 Catch Me If You Can Frank William Abagnale Sr. Steven Spielberg
2002 Undertaking Betty Frank Featherbed Nick Hurran
2002 Engine Trouble Rusty (stemme) Brad Barnes Short film
2002 Poolhall Junkies Uncle Mike Flynn Mars Callahan
2003 Kangaroo Jack Salvatore "Sal" Maggio David McNally
2003 The Rundown Cornelius Hatcher Peter Berg
2003 Gigli Det. Stanley Jacobellis Martin Brest
2004 Envy J-Man Barry Levinson
2004 The Stepford Wives Mike Wellington Frank Oz
2004 Around the Bend Turner Lair Jordan Roberts
2004 Man on Fire Paul Rayburn Tony Scott
2005 Wedding Crashers William Cleary David Dobkin
2005 Domino Mark Heiss Tony Scott
2006 Romance & Cigarettes Fetter Bo John Turturro
2006 Click Morty Frank Coraci
2006 Man of the Year Jack Menkan Barry Levinson
2006 Fade to Black Brewster Oliver Parker
2007 Hairspray Wilbur Turnblad Adam Shankman
2007 Balls of Fury Feng Robert Ben Garant
2008 Five Dollars a Day Nat Parker Nigel Cole
2009 The Maiden Heist Roger Barlow Peter Hewitt
2010 Life's a Beach Roy Callahan Tony Vitale
2011 Kill the Irishman Shondor Birns Jonathan Hensleigh
2011 Dark Horse Jackie Todd Solondz
2012 Seven Psychopaths Hans Martin McDonagh
2012 A Late Quartet Peter Mitchell Yaron Zilberman
2012 Stand Up Guys Doc Fisher Stevens
2013 The Power of Few Doke Leone Marucci
2013 Gods Behaving Badly Zeus Marc Turtletaub
2014 Jersey Boys Gyp DeCarlo Clint Eastwood
2015 One More Time Paul Robert Edwards
2015 The Family Fang Caleb Fang Jason Bateman
2015 Joe Dirt 2: Beautiful Loser Anthony Benedetti/Clem Doore/Gert B. Frobe Fred Wolf
2016 Eddie the Eagle Warren Sharp Dexter Fletcher
2016 The Jungle Book King Louie (stemme) Jon Favreau
2016 Nine Lives Felix Perkins Barry Sonnenfeld
2017 Father Figures Dr. Walter Tinkler Lawrence Sher
2018 Irreplaceable You Myron Stephanie Laing
2019 The Jesus Rolls Warden John Turturro
2020 The War with Grandpa Jerry Tim Hill
2020 Percy Percy Schmeiser Clark Johnson
2020 Wild Mountain Thyme Tony Reilly John Patrick Shanley

TV-roller

I starten av skuespillerkarrieren spilte Walken en rekke mindre roller i enkeltepisoder av ulike TV-serier. Denne listen gir en oversikt over TV-serier og programmer der han medvirket som skuespiller, og inneholder ikke TV-opptredener der han ble intervjuet, holdt taler, mottok priser e.l.

År Serie/programtittel Rolle Tilleggsopplysninger
1953 The Wonderful John Acton Kevin Acton Recurring character
1954 The Motorola Television Hour Episode: "The Muldoon Matter"
1954–1956 The Guiding Light Michael "Mike" Bauer#1
1963 Naked City Chris Johannis / Brian Trust To episoder
1970 Hawaii Five-O Walt Kramer Episode: "Run, Johnny, Run"
1977 Kojak Ben Wiley Episode: "Kiss It All Goodbye"
1982 Who Am I This Time? Harry Nash TV-film
1991 Sarah, Plain and Tall Jacob Witting TV-film
1993 Skylark Jacob Witting TV-film
1993 Scam Jack Shanks TV-film
1999 Vendetta James Houston TV-film
1999 Sarah, Plain and Tall: Winter's End Jacob Witting TV-film
2003 Julius Caesar Cato den yngre To episoder
2014 Turks & Caicos Curtis Pelissier TV-film
2014 Peter Pan Live! Kaptein Krok Direktesendt TV-opptreden
Ikke kunngjort

(per 1. januar 2020)

Severance Burt TV-serie

Oppført på rollelisten som «Ronnie Walken».

Saturday Night Live-opptredener

Walken har vært programleder for syv episoder av Saturday Night Live.

Teaterroller

I tillegg til roller på film og fjernsyn har Walken medvirket i en rekke teateroppsetninger både på Broadway og off-Broadway. Til sammen har han spilt over 100 teaterroller på scenen, herunder i flere Shakespeare-stykker. Denne listen gir en oversikt over de mest sentrale rollene han har spilt på scenen:

År Skuespill Rolle Teateret der stykket ble oppført Tidsrom
1952 The Climate of Eden Berton Martin Beck Theatre 13.–22. november 1952
1958 The Visit Karl Schill Lunt-Fontanne Theatre 5. mai–5. juli 1958
Morosco Theatre 20. august–29. november 1958
J.B. David ANTA Playhouse 11. desember 1958–24. oktober 1959
1964 High Spirits musical ensemble Alvin Theatre 7. april 1964–27. februar 1965
1965 Baker Street En av morderne The Broadway Theatre 2. februar–30. november 1965
Martin Beck Theatre 3.–14. november 1965
1966 The Lion in Winter Philip Capet
(Frankrikes konge) 		Ambassador Theatre 3. mars–21. mai 1966
The Rose Tattoo Jack Hunter Billy Rose Theatre 9. november–31. desember 1966
1967 The Unknown Soldier and His Wife Den ukjente soldaten Vivian Beaumont Theater 6. juli–16. september 1967
George Abbott Theatre 18. september–12. november 1967
1968 Romeo and Juliet Romeo Stratford Shakespeare Festival
A Midsummer Night's Dream Lysander
1970 Lemon Sky Alan Playhouse Theatre 17.–31. mai 1970
1972 Enemies Sintsov Vivian Beaumont Theater 9. november–16. desember 1972
1973 The Plough and the Stars Jack Clitheroe 4. januar–10. februar 1973
The Merchant of Venice Bassanio
  1. mars–7. april 1973
1975 Sweet Bird of Youth Chance Wayne Harkness Theatre 29. desember 1975–8. februar 1976
1984 Hurlyburly Mickey Ethel Barrymore Theatre 7. august 1984–2. juni 1985
1995 Him Elvis Presley, teaterinstruktør, manusforfatter New York Shakespeare Festival
2000 James Joyce's The Dead Gabriel Conroy Belasco Theatre 11. januar–16. april 2000
2001 Måken av Tsjekhov Sorin Delacorte Theater 24. juli–26. august 2001
2010 A Behanding in Spokane Carmichael Schoenfeld Theatre 4. mars–6. juni 2010

Videospill

Musikkvideoer

CD (lydbok)

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christopher-Walken, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020396, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id walken-christopher
  5. ^ www.theatreworldawards.org
  6. ^ a b c d O’Hagan, Sean (2. desember 2012). «Christopher Walken: 'No matter who I play, it's me'». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 12. august 2023. «Alongside his brothers, Kenneth and Glenn, Walken learned how to perform on live television variety shows in the 1950s, appearing regularly on The Colgate Comedy Hour. "I started performing when I was five years old. We weren't child actors – we were used as furniture. But all my education came from that world and it was all good. You learned to conquer nerves. You learned to think on your feet. If you messed up, there was no correcting it. You dealt with the embarrassment. It was a completely unique apprenticeship."» 
  7. ^ «It could have been so different». the Guardian (engelsk). 20. august 2004. Besøkt 2. januar 2021. 
  8. ^ timburtoncollective.com Arkivert 5. juli 2007 hos Wayback Machine.
  9. ^ Salam, Maya (3. februar 2018). «New Doubts in Natalie Wood’s Death: ‘I Don’t Think She Got in the Water by Herself’». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. februar 2018. 
  10. ^ Schnakenberg, Robert (2014). Christopher Walken A to Z: The Man, the Movies, the Legend. Quirk Books. ISBN 9781594747755. 
  11. ^ «The Three Musketeers 3D: enter the dragon flamethrower». The Guardian. 30. mars 2011. Besøkt 20. januar 2015. 
  12. ^ Schnakenberg, Robert (2014). Christopher Walken A to Z: The Man, the Movies, the Legend. Quirk Books. ISBN 9781594747755. 
  13. ^ Collis, Clark (2. desember 2014). «Christopher Walken just wants to dance». Entertainment Weekly. Besøkt 20. januar 2015. 
  14. ^ Thompson, Howard (29. juni 1972). «The Happiness Cage (1972) Dennis Reardon's 'Happiness Cage' Is Better Suited to Stage». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  15. ^ Roberts, Jerry (2009). Encyclopedia of Television Film Directors. Scarecrow Press. ISBN 9780810863781. 
  16. ^ Canby, Vincent (5. februar 1976). «Next Stop Greenwich Village (1976) Screen: 'Next Stop, Greenwich Village,' a Commonplace Mazursky Memoir». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  17. ^ Muir, John Kenneth (2002). Horror Films of the 1970s. McFarland. ISBN 9780786491568. 
  18. ^ Pinsker, Joe (7. februar 2013). «Christopher Walken Looks Back At 'Annie Hall,' 'Deer Hunter'». The Huffington Post. Besøkt 20. januar 2015. 
  19. ^ Canby, Vincent (2. oktober 1977). «Roseland (1977) Film Festival: 'Roseland' Casts Spell Over Lonely Fox-Trotters». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  20. ^ Lackmann, Ronald W. (1997). Women of the Western Frontier in Fact, Fiction, and Film. McFarland. s. 174. ISBN 9780786404001. «christopher walken shoot the sun down.» 
  21. ^ Maslin, Janet (26. desember 1978). «Movies 'Discover' Christopher Walken». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  22. ^ Canby, Vincent (4. mai 1979). «Last Embrace (1979) Movie: 'Last Embrace,' a Hero-Besieged Thriller:The Game Is Deadly». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  23. ^ Lim, Dennis (21. september 2012). «Time Has Been Kind to 'Heaven's Gate'». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  24. ^ Canby, Vincent (13. februar 1981). «The Dogs of War (1981) 'DOGS OF WAR,' FORSYTH'S MERCENARIES». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  25. ^ a b c Boult, Adam (5. april 2013). «Christopher Walken: five best moments». The Guardian. Besøkt 20. januar 2015. 
  26. ^ Appelo, Tim (18. november 2011). «Natalie Wood, Christopher Walken's 'Brainstorm': How the Actress' Death Derailed Her Final Film (Video)». The Hollywood Reporter. Besøkt 20. januar 2015. 
  27. ^ Susman, Gary (18. oktober 2013). «The Dead Zone». Time. Besøkt 20. januar 2015. 
  28. ^ Fay, Joe (8. oktober 2012). «Target Silicon Valley: Why A View to a Kill actually made sense». The Register. Besøkt 20. januar 2015. 
  29. ^ Chambers, Andrea (26. mai 1986). «From Any Distance, at Close Range Star Christopher Walken Comes Off as Edgy, Electric and Elusive». People. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 20. januar 2015. 
  30. ^ Canby, Vincent (11. september 1987). «War Zone (1987) Film: 'Deadline,' on Beirut in 1983». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  31. ^ Carr, Jay. «THE MILAGRO BEANFIELD WAR». tcm.com. Turner Classic Movies. Besøkt 20. januar 2015. 
  32. ^ Ryan, Desmond (30. mars 1988). «A Turning Point For Christopher Walken His Movie Role As A Quiet Drill Sergeant Breaks The Mold». philly.com. Philadelphia Media Network. Besøkt 20. januar 2015. 
  33. ^ Durando, Jessica (19. mars 2014). «Watch: Christopher Walken dances, dances and dances». USA Today. Besøkt 20. januar 2015. 
  34. ^ Maltin, Leonard (2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide. Penguin. ISBN 9780698183612. 
  35. ^ Maslin, Janet (10. november 1989). «Communion A True Story (1989) Review/Film; Little Bitty Extraterrestrials And Their Jolly Chosen One». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  36. ^ Maslin, Janet (22. september 1990). «King of New York (1990) Film Festival/Two Portraits: One of Romance in France, One of Crime in New York; Drug Lord Reigns Supreme Amid Urban Decadence». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  37. ^ Travers, Peter (30. november 1990). «The Comfort of Strangers». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 20. januar 2015. 
  38. ^ Ryan, Desmond (10. februar 1992). «'Mcbain': Walken In Rambo Colors». philly.com. Philadelphia Media Network. Besøkt 20. januar 2015. 
  39. ^ Holden, Stephen (7. august 1992). «Mistress (1992) Reviews/Film; Merrily Dealing and Double-Dealing in Hollywood». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  40. ^ Weinraub, Bernard (24. juni 1992). «AT LUNCH WITH: Christopher Walken; A New York Actor Takes Stardom With a Grain of Salt». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  41. ^ Briggs, Joe Bob (20. august 1993). «Hot Ethnic Mix Boils In 'Day Of Atonement'». Orlando Sentinel. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 20. januar 2015. 
  42. ^ «Christopher Walken's 5 Greatest Moments». The Huffington Post. 31. mars 2014. Besøkt 20. januar 2015. 
  43. ^ Baker, K.C. (11. juni 2014). «Christopher Walken Is a Dancing Machine in Jersey Boys». People. Besøkt 20. januar 2015. 
  44. ^ Berry, Andrew (24. juli 2013). «Christopher Walken To Play Mob Boss In Film Adaptation Of Four Seasons Musical 'Jersey Boys'». International Business Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  45. ^ Green, Philip (1998). Cracks in the Pedestal: Ideology and Gender in Hollywood. Univ of Massachusetts Press. ISBN 9781558491205. 
  46. ^ Rainer, Peter (5. mai 1995). «MOVIE REVIEW : 'Search and Destroy': A Dark Comedy With Punch». Los Angeles Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  47. ^ Holden, Stephen (2. september 1995). «The Prophecy (1995) FILM REVIEW; The Devil And God At War Over Souls». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  48. ^ James, Caryn (4. oktober 1995). «The Addiction (1995) FILM REVIEW;A Philosophy Student Who Bites». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  49. ^ Settembre, Jeanette (30. november 2014). «Christopher Walken is ready to Hook you with his offbeat villainy in NBC's 'Peter Pan Live'». Daily News. Besøkt 20. januar 2015. 
  50. ^ Maslin, Janet (1. desember 1995). «Things to Do in Denver When You re Dead (1995)FILM REVIEW;A Well-Dressed Saint In a Den of Wiseacres». The New York Times. Besøkt 20. januar 2015. 
  51. ^ «Profile: Christopher Walken». The Guardian. 4. september 2004. Besøkt 20. januar 2015. 
  52. ^ Schnakenberg, Robert (2014). Christopher Walken A to Z: The Man, the Movies, the Legend. Quirk Books. ISBN 9781594747755. 
  53. ^ Chou, Kimberly (21. juli 2010). «Basquiat: Behind the Interview». Art in America. Besøkt 20. januar 2015. 
  54. ^ Gilbey, Ryan (19. april 1997). «THE FUNERAL Director: Abel Ferrara. Starring: Christopher Walken, Chris Penn, Isabella Rossellini, Annabella Sciorra (18)». The Independent. Besøkt 22. januar 2015. 
  55. ^ Ollove, Michael (30. august 1997). «A prisoner of excess Review: Alicia Silverstone's film 'Baggage' is light on acting, plot and laughs.». The Baltimore Sun. Arkivert fra originalen 23. januar 2015. Besøkt 22. januar 2015. 
  56. ^ Kaltenbach, Chris (17. april 1998). «Walken's eyes reign supreme in 'Suicide Kings'». The New York Times. Arkivert fra originalen 23. januar 2015. Besøkt 22. januar 2015. 
  57. ^ Kelly, John (19. desember 1997). «Building a Bitter 'Mouse' Trap». The Washington Post. Besøkt 22. januar 2015. 
  58. ^ Maltin, Leonard (2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide. Penguin. ISBN 9780698183612. 
  59. ^ «Prophecy II: Ashtown (1998)». The New York Times. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 25. januar 2015. 
  60. ^ Maslin, Janet (6. august 1999). «Illuminata (1998) FILM REVIEW; Backstage With a Cast Of Foibles and Follies». The New York Times. Besøkt 25. januar 2015. 
  61. ^ Thomas, Kevin (8. oktober 1999). «Dafoe Checks Into Ferrera's 'New Rose Hotel'». Los Angeles Times. Besøkt 25. januar 2015. 
  62. ^ a b «Christopher Walken Filmography». The Washington Post. Besøkt 25. januar 2015. 
  63. ^ Hettrick, Scott (26. februar 1999). «Antz: Adult Comedy Or Cartoon?». Sun-Sentinel. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 25. januar 2015. 
  64. ^ a b Flood, Laura (7. september 2012). «The Eight Creepiest Christopher Walken Performances». Paste. Arkivert fra originalen 10. september 2015. Besøkt 25. januar 2015. 
  65. ^ Chubbuck, Ivana (2005). The Power of the Actor: The Chubbuck Technique. Penguin. ISBN 9781592401536. 
  66. ^ Maslin, Janet (12. februar 1999). «Blast From the Past (1999) February 12, 1999 After Decades in a Bomb Shelter, a Family Learns the Only Fallout Is Social». The New York Times. Besøkt 26. januar 2015. 
  67. ^ «The Prophecy III: the Ascent (2000)». The New York Times. Arkivert fra originalen 21. november 2015. Besøkt 28. januar 2015. 
  68. ^ Travers, Peter (11. august 2000). «The Opportunists». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 28. januar 2015. 
  69. ^ Mitchell, Elvis (11. april 2001). «Joe Dirt (2001) April 11, 2001 FILM REVIEW; Abandoned as a Boy and Downhill Since». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  70. ^ von Tunzelmann, Alex (5. november 2009). «The Affair of the Necklace: nothing to get hot under the collar over». The Guardian. Besøkt 28. januar 2015. 
  71. ^ Scott, A.O. (20. juli 2001). «America s Sweethearts (2001) July 20, 2001 FILM REVIEW; A Celebrity Couple and the Emptiness of It All». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  72. ^ Thomas, Kevin (8. februar 2002). «A Drive-Thru 'Macbeth' in Lifeless 'Scotland, PA.'». Los Angeles Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  73. ^ «Happy Birthday To Wilton's Christopher Walken». The Daily Voice. 31. mars 2014. Besøkt 28. januar 2015. 
  74. ^ Patterson, Hannah; Cullen, Del; Allon, Yoram (2002). Contemporary North American Film Directors: A Wallflower Critical Guide. Wallflower Press. s. 552. ISBN 9781903364529. «christopher walken jungle juice.» 
  75. ^ Scott, A.O. (26. juli 2002). «Reuniting an Ensemble of Bears. Yes, Bears.». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  76. ^ Holden, Stephen (25. desember 2002). «Catch Me If You Can (2002) FILM REVIEW; Taking to a Gullible World Like a Mouse to Swiss Cheese». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  77. ^ Forde, Leon (9. oktober 2001). «Lee Evans, Christopher Walken undertake Plots». Screen Daily. Besøkt 28. januar 2015. 
  78. ^ Scott, A.0. (28. februar 2003). «Poolhall Junkies (2002)FILM REVIEW; Men Navigating Subplots While Shooting Pool». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  79. ^ Rabin, Nathan (27. januar 2003). «Kangaroo Jack». The A.V. Club. Besøkt 28. januar 2015. 
  80. ^ Schedeen, Jesse (9. oktober 2012). «Christopher Walken's Weirdest Characters». IGN. Besøkt 28. januar 2015. 
  81. ^ a b Miller, Julie (26. juli 2012). «Justin Bartha on Dark Horse, His Dinner Party with Christopher Walken, and The Hangover Part III». Vanity Fair. Besøkt 28. januar 2015. 
  82. ^ Holden, Stephen (30. april 2004). «Envy (2004) FILM REVIEW; A Dog-Maintenance Miracle And the Shaky Empire It Built». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  83. ^ Dargis, Manohla (8. oktober 2004). «Learning to Be Fathers and Learning to Be Sons». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  84. ^ a b Hooton, Christopher (20. mars 2014). «International Day of Happiness: Here's every Christopher Walken dance scene». The Independent. Besøkt 28. januar 2015. 
  85. ^ Hunter, Stephen (24. juli 2005). «With Walken, There's Something In the Glare». The Washington Post. Besøkt 28. januar 2015. 
  86. ^ «Waits Cast In 'Domino' Film». Billboard. 17. desember 2004. Besøkt 28. januar 2015. 
  87. ^ Dawson, Nick (7. september 2007). «John Turturro, Romance & Cigarettes». Filmmaker. Besøkt 28. januar 2015. 
  88. ^ Dargis, Manohla (23. juni 2006). «A Man-Child Who Has His World Under Control in 'Click'». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  89. ^ «CHRISTOPHER WALKEN CAPTAIN HOOK». nbc.com. NBC. Besøkt 28. januar 2015. 
  90. ^ Scott, A.O. (19. juli 2007). «Teenagers in Love and a Mom in Drag in the '60s». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  91. ^ Pham, Vincent; Ono, Kent A. (2009). Asian Americans and the Media. Polity. ISBN 9780745642734. 
  92. ^ «$5 a Day (2008)». The New York Times. Arkivert fra originalen 19. november 2014. Besøkt 28. januar 2015. 
  93. ^ Turner, Cory (18. august 2009). «'The Maiden Heist,' A Comic Tragedy In Three Reels». npr.org. NPR. Besøkt 28. januar 2015. 
  94. ^ Fernandez, Sofia M. (29. november 2011). «Unreleased Walken-Wagner Film Being Shopped; Director Thinks Natalie Wood's Death Was 'Accident'». The Hollywood Reporter. Besøkt 28. januar 2015. 
  95. ^ CATSOULIS, JEANETTE (10. mars 2011). «Mafia Madness». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  96. ^ Miller, Julie (10. september 2012). «Christopher Walken on Seven Psychopaths, His Days as a Lion Tamer, and the One Role He's Still Searching For». Vanity Fair. Besøkt 28. januar 2015. 
  97. ^ Patterson, John (1. april 2013). «Christopher Walken's A Late Quartet is a beautiful sunset-minuet». The Guardian. Besøkt 28. januar 2015. 
  98. ^ Holden, Stephen (13. desember 2012). «In Gangster State of Mind: Aging? Fuhgeddaboutit». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  99. ^ Farber, Stephen (14. februar 2013). «The Power of Few: Film Review». The Hollywood Reporter. Besøkt 28. januar 2015. 
  100. ^ Weissberg, Jay (23. november 2013). «Rome Film Review: 'Gods Behaving Badly'». Variety. Besøkt 28. januar 2015. 
  101. ^ Baker, K.C. (11. juni 2014). «Christopher Walken Is a Dancing Machine in Jersey Boys». People. Besøkt 28. januar 2015. 
  102. ^ Team, Soth (14. april 2014). «Christopher Walken in the Hamptons Films 'When I Live My Life Over Again' at The Bentley». Dan's Papers. Besøkt 28. januar 2015. 
  103. ^ McNary, Dave (5. mai 2014). «CANNES: Christopher Walken Joins Jason Bateman, Nicole Kidman in 'Family Fang'». Variety. Besøkt 28. januar 2015. 
  104. ^ Jarvey, Natalie (13. januar 2015). «Christopher Walken, Mark McGrath Join Crackle's 'Joe Dirt' Sequel». The Hollywood Reporter. Besøkt 28. januar 2015. 
  105. ^ a b Anthony D'Alessandro (31. mars 2015). «Christopher Walken Joins Movies 'Nine Lives' & 'Eddie The Eagle'». Deadline. Besøkt 24. april 2015. 
  106. ^ Feeney, Nolan (28. juli 2014). «Christopher Walken Joins Disney's New The Jungle Book». Time. Besøkt 28. januar 2015. 
  107. ^ Ford, Rebecca (28. februar 2017). «Christopher Walken, Steve Coogan Join 'Irreplaceable You' (Exclusive)». The Hollywood Reporter. Besøkt 21. mars 2017. 
  108. ^ Hill, Michael (1. februar 1991). «Hallmark's 'Sarah' and Glenn Close are far from plain». The Baltimore Sun. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 20. januar 2015. 
  109. ^ «Christopher Walken: The Salt of the Earth in 'Skylark'». Ellensburg Daily Record. 4. februar 1993. 
  110. ^ «Vendetta (HBO movie)». Ain't It Cool News. 1. september 1998. Besøkt 26. januar 2015. 
  111. ^ Pratt, Douglas (2005). Doug Pratt's DVD: Movies, Television, Music, Art, Adult, and More!. UNET 2 Corporation. ISBN 9781932916010. 
  112. ^ Stanley, Alessandra (27. juni 2003). «TV WEEKEND; Caesar Rendered for the Small Screen». The New York Times. Besøkt 28. januar 2015. 
  113. ^ Elavsky, Cindy (20. juli 2014). «Celebrity Extra». King Features. Besøkt 20. august 2014. 
  114. ^ Petski, Denise; Petski, Denise (2. november 2020). «‘Severance’: Christopher Walken Joins Apple Drama Series». Deadline (engelsk). Besøkt 2. januar 2021. 
  115. ^ Webb, Rebecca (18. februar 1998). «Christopher Walken at Stratford». 
  116. ^ Barnes, Clive (18. mai 1970). «Stage: Immediacy Illuminates Wilson's 'Lemon Sky'». New York Times. Besøkt 22. november 2020. «Christopher Walken as the nonhero, flip, baffled, charm ing, daring the audience with the author's semi‐off‐stage asides, amused and yet con cerned, is most convincing, moving from narration to ac tion with east and keeping the right distance between himself, audience and play.» 

Eksterne lenker

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot