Carl David Anderson

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Carl David Anderson på ulike områder av det moderne samfunnet. Carl David Anderson har vært gjenstand for studier og kontroverser i flere tiår, og dens innflytelse spenner fra populærkultur til verdenspolitikk. Gjennom analysen av Carl David Anderson vil vi bedre kunne forstå hvordan den har formet måten vi lever, tenker og forholder oss til verden rundt oss på. Fra sin opprinnelse til sin fremtidige projeksjon fortsetter Carl David Anderson å være et tema for debatt og refleksjon, og denne artikkelen tar sikte på å undersøke de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette fenomenet.

Carl David Anderson
Født3. sep. 1905Rediger på Wikidata
New York (New York)
Død11. jan. 1991Rediger på Wikidata (85 år)
San Marino (California)
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedCalifornia Institute of Technology
John H. Francis Polytechnic High School
Doktorgrads-
veileder
William Smythe
Robert Andrews Millikan
EktefelleElvira Lorena Bergman
NasjonalitetUSA
GravlagtForest Lawn Memorial Park
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
National Academy of Sciences (1938–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
American Philosophical Society
American Association for the Advancement of Science
American Physical Society
UtmerkelserNobelprisen i fysikk (1936) (sammen med: Victor Franz Hess)
Elliott Cresson-medaljen (1937)
Fellow of the American Physical Society
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
ArbeidsstedCalifornia Institute of Technology
FagfeltPartikkelfysikk, fysikk
Doktorgrads-
studenter
Donald A. Glaser
Seth Neddermeyer
Carl A. Rouse (–1956)

Nobelprisen i fysikk
1936

Carl David Anderson (født 3. september 1905 i New York, død 11. januar 1991 i San Marino i California) var en amerikansk eksperimentell fysiker. Han var født i New York, foreldrene var svenske immigranter. Han studerte fysikk ved California Institute of Technology hvor han tok en doktorgrad i 1930.

Under ledelse av Robert A. Millikan begynte han å studere kosmisk stråling. Mens han gjorde forsøk med tåkekammer, oppdaget han uventede spor av subatomære partikler. Fra fotografier av partikkelbanene forutsa han at dette var skapt av partikler med samme masse som elektroner, men med motsatt elektrisk ladning. Oppdagelsen understøttet Paul Diracs teoretiske beregninger om at det fantes et positron. Anderson oppnådde også et direkte bevis for at positronet eksisterte ved å sende gammastråler skapt av thoriumkarbid (ThC'') inn i andre materialer, noe som førte til at det ble dannet positron-elektron par. Oppdagelsen av positronet førte til at Anderson fikk Nobelprisen i fysikk i 1936 sammen med Victor Hess.[trenger referanse]

Samme år, i 1936, var Anderson med på å oppdage den subatomære partikkelen muon (i begynnelsen også kalt mu-meson) som er 207 ganger tyngre enn elektronet.[trenger referanse]

Artikler

  • (en) C.D. Anderson, "The Positive Electron", Phys. Rev. 43, 491 (1933)

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 2551
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 8590
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0003827
  5. ^ www.nytimes.com
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Андерсон Карл Дейвид, besøkt 28. september 2015
  7. ^ www.britannica.com
  8. ^ a b www.nndb.com
  9. ^ www.encyclopedia.com
  10. ^ www.infoplease.com
  11. ^ a b c Notable Names Database
  12. ^ www.nobelprize.org
  13. ^ www.nobelprize.org
  14. ^ www.fi.edu
  15. ^ DOI 10.7907/8D6S-QT11

Eksterne lenker