I våre dager er Bergen landdistrikt et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Bergen landdistrikt påvirket ulike aspekter av dagliglivet betydelig, og generert debatter, diskusjoner og endringer på ulike områder. Innflytelsen til Bergen landdistrikt er tilstede i kultur, økonomi, teknologi, politikk og mange andre områder, noe som gjør det til et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Bergen landdistrikt, dens utvikling over tid og dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi diskutere mulige fremtidige implikasjoner Bergen landdistrikt kan ha i vår stadig skiftende verden.
Bergen landdistrikt, også benevnt Domkirkens og Korskirkens landsogn, var en kommune i Hordaland fylke, Norge. Kommunen (herredet) ble etablert i 1837. I 1835/1875 hadde området 1381/4833 innbyggere. Ved lov av 18. mai 1876 ble Bergen landdistrikt tatt opp i Bergen (som den gang var et eget fylke) fra 1. januar 1877.
Opprinnelsen til Bergen landdistrikt var en grenseoppmåling i årene 1776-89 som skulle fastslå hvor byens grenser skulle gå. Resultatet av dette arbeidet ble opprettelsen av to landsogn - som ikke ble underlagt byens jurisdiksjon. Korskirkens landsogn som omfattet hele Sandviken ble skilt ut fra Hammer prestegjeld, og Domkirkens landsogn som omfattet Kalfaret, Nygård og Møhlenpris.
Herredet omfattet Domkirkens og Korskirkens landsogn, med strøkene Møhlenpris, Nygård, Kalfaret, Sandviken og Ytre Sandviken (totalt ca. 4,7 km²), og byfjellene Fløyfjellet og Sandviksfjellet. Disse inngår i dag i bydelen Bergenhus.