I denne artikkelen vil Benjamin Robins bli behandlet fra et globalt og åpent perspektiv, med det formål å gi en helhetlig visjon om dette emnet. Dens betydning, implikasjoner og mulige utfordringer som nå står overfor vil bli analysert. Likeledes vil ulike tilnærminger og synspunkter bli undersøkt, for å tilby en panoramautsikt som lar leserne dypt forstå relevansen av Benjamin Robins i ulike sammenhenger. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å bidra til debatt og refleksjon rundt dette temaet, med den hensikt å gi nye perspektiver og berike kunnskap rundt Benjamin Robins.
Benjamin Robins | |||
---|---|---|---|
Født | 1707 Bath | ||
Død | 29. juli 1751 Cuddalore | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, ingeniør, naturviter | ||
Doktorgrads- veileder | Henry Pemberton (1727) | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | Royal Society | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1746) |
Benjamin Robins (født 1707, død 29. juli 1751) var en engelsk vitenskapsmann og militær ingeniør.
Hans foreldre var kvekere som levde i fattige forhold, og som et resultat fikk Robins svært lite formell utdannelse. Etter å ha kommet til London etter råd fra doktor Henry Pemberton (1694–1771), som hadde oppdaget Robins og hans talenter, studerte han matematikk i London, men snart viet han seg til prosjektering og studiet av festningsverk og militære våpen. Foruten hans vitenskapelige arbeider, tok Robins aktivt del i politikken. Han skrev pamfletter til støtte for opposisjonen til Sir Robert Walpole, og var sekretær for en komité oppnevnt av House of Commons. I 1746 ble Robins tildelt den høyt ansette vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen. I 1749 ble Robins utnevnt til ingeniør i East India Company i det britiske militæret. Hans verker ble utgitt i to bind i 1761. Robins døde i juli 1751, i en alder av 44 år.