Denne artikkelen vil ta for seg temaet Bengt Samuelsson, et av de mest relevante aspektene i dagens samfunn. Bengt Samuelsson har fått stor betydning de siste årene på grunn av sin gjennomslagskraft på ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. Gjennom denne artikkelen vil de ulike fasettene til Bengt Samuelsson og dens innflytelse på våre daglige liv bli utforsket. De ulike perspektivene rundt Bengt Samuelsson vil bli analysert, så vel som dens utvikling over tid. I tillegg vil implikasjonene av Bengt Samuelsson i den nåværende konteksten, så vel som mulige fremtidige anslag, undersøkes. For å tilby en helhetlig visjon om Bengt Samuelsson, vil ulike tilnærminger og meninger bli vurdert, med det formål å gi en bred og objektiv visjon om dette temaet av stor relevans i dag.
Bengt Ingemar Samuelsson | |||
---|---|---|---|
Født | 21. mai 1934 (89 år) Halmstad | ||
Beskjeftigelse | Biokjemiker, universitetslærer, kjemiker, lege | ||
Utdannet ved | Karolinska Institutet Lunds universitet Stockholms universitet | ||
Doktorgrads- veileder | Sune K. Bergström | ||
Nasjonalitet | Svensk | ||
Medlem av | 8 oppføringer
National Academy of Sciences (1984–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Det franske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Academia Europaea (1988–) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology) Buenos Aires National Academy of Medicine Real Academia Nacional de Medicina de España Royal Society (1990) | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1982) | ||
Fagfelt | Biokjemi | ||
Kjent for | Prostaglandiner | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1982 |
Bengt Ingmar Samuelsson (født 21. mai 1934) er en biokjemiker fra Sverige. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1982. Grunnen til at han fikk utdelt Nobelprisen var hans oppdagelser angående prostaglandin.