I denne artikkelen vil vi analysere Belaja-fenomenet fra ulike perspektiver, med sikte på å forstå dets innvirkning på dagens samfunn. I løpet av de siste tiårene har Belaja fått økende relevans på ulike områder, og skapt debatter og kontroverser rundt dens betydning og konsekvenser. Fra en historisk, sosiologisk, politisk, økonomisk og kulturell tilnærming skal vi utforske hvordan Belaja har formet måten vi forholder oss, tenker og organiserer oss som samfunn på. På samme måte vil vi undersøke ulike teorier og studier som vil bidra til å belyse dette fenomenet og dets innflytelse på menneskers daglige liv. Gjennom en dyp og grundig analyse tar vi sikte på å tilby våre lesere en komplett og berikende visjon om Belaja og dens implikasjon i dagens verden.
Belaja | |||
---|---|---|---|
Land | Russland | ||
Føderasjonssubjekt | Basjkortostan, Tatarstan | ||
Lengde | 1 430 km | ||
Nedbørfelt | 142 000 km² | ||
Middelvannføring | Ved Birsk: 858 m³/s | ||
Start | Iremelmassivet | ||
– Høyde | 744 moh. | ||
– Koord. | 54°33′18″N 59°00′12″Ø | ||
Munning | Nizjnekamsk-reservoaret i Kama | ||
– Høyde | 62 moh. | ||
– Koord. | 55°53′14″N 53°36′14″Ø | ||
Sideelver | |||
– Høyre | Nugusj, Zilim, Sim, Ufa, Bir, Bystryj Tanyp | ||
– Venstre | Asjkadar, Ursjak, Djoma, Karmasan, Tsjermasan, Baza, Siun | ||
Vassdrag | Volga | ||
– Progresjon | Kama → Volga → Det kaspiske hav | ||
Belaja 54°32′20″N 59°02′59″Ø | |||
Belaja (russisk: Бе́лая, basjkirsk: Ағиҙел – Aghidhel, tatarisk: Агыйдел – Ağidel) er ei elv i republikkene Basjkortostan og Tatarstan i Russland. Elvas kilder er i de sørvestlige Uralfjellene. Den er 1 430 kilometer lang og har et nedbørfelt på 142 000 km². Det tyrkiskspråklige navnet på elva betyr «Den hvite Volga», og det russiske navnet «Den hvite elva».
Blant byene ved elva er Beloretsk, Sterlitamak, Ufa (ved samløpet med sideelva Ufa) og Birsk. Belaja munner ut i Kama ved Neftekamsk.
Belaja er en av de mest populære rafting-elvene i Ural.