I dag har Assistentkirkegården fått stor relevans på ulike områder av samfunnet, og vekket interessen og oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har generert endeløse debatter, forskning og analyser om dens innflytelse på folks daglige liv. Videre har Assistentkirkegården vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser som søker å forstå dens sanne omfang og mulige langsiktige implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske Assistentkirkegården-fenomenet i dybden, analysere dets mest relevante aspekter og dets innvirkning på dagens samfunn.
Assistentkirkegården | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Assistentkirkegården 60°23′23″N 5°20′15″Ø | |||
Assistentkirkegården eller Korskirkens assistentkirkegård i Bergen, grenser mot Stadsporten i øst, Pleiestiftelsens parkanlegg i sør og Bergensbanen i vest. Korskirkens assistentkirkegård ble anlagt i 1837 og deler av gravplassen ble benyttet som koleragravplass. På plassen var det det tidligere en tradisjon å spille slåball på blåmandag etter fastelaven.
Kirkegården har blitt omtalt som en lokal æreskirkegård. På gravplassen finner mann kjente familienavn som Ameln, Blydt, Dietrichson, Fleischer, Geelmuyden, Gran, Hagelsteen, Ibsen, Irgens, Kahrs, Konow, Kroepelien, Krog, Meyer, Mowinckel, de Lange, Stender, Svanøe, Troye, Vedeler og Wallendahl.
Av kjente bergensere finner man blant andre:
Kirkegården har som parkområde en unik samling av gamle trær, men har i årenes løp måttet avstå for rundt halvparten av sitt areal til jernbanen. Assistentkirkegården ble nedlagt i 1919.