I dagens verden har Amerikansk konservatisme fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på kultur eller sin relevans i det vitenskapelige feltet, har Amerikansk konservatisme blitt et tema av interesse for mange mennesker rundt om i verden. Når vi utforsker de ulike fasettene til Amerikansk konservatisme, er det viktig å diskutere betydningen, dens implikasjoner og de potensielle konsekvensene den kan ha på miljøet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske Amerikansk konservatisme grundig og oppdage dens relevans i ulike områder av dagliglivet.
Den tradisjonelle amerikanske konservatismen er forskjellig fra den tradisjonelle europeiske konservatismen. Betydningen av «konservatisme» i Amerika har lite til felles med hvordan ordet er brukt annensteds. Ifølge Leo P. Ribuffo er «det som amerikanere nå kaller konservatisme, mye av det som verden kaller liberalisme eller nyliberalisme.» Siden 1950-årene har amerikansk konservatisme i all hovedsak vært assosiert med Det republikanske parti. I tiårene før dette var det hovedsakelige kun demokrater i Sørstatene som kalte seg konservative, og disse spilte en nøkkelrolle i den koalisjonen av republikanere og sørstatsdemokrater som dominerte i Kongressen i perioden fra 1937 til 1963. Uttrykket Solid South henviser til den klare støtten i Sørstatene til demokratene fra 1887 (året for avslutningen for gjenoppbyggingen av Sørstatene etter borgerkrigen) til 1964 (året hvor Civil Rights Act ble vedtatt, noe som avsluttet rasesegregeringen).
Konservatismen har spilt en viktig rolle i amerikansk politikk siden 1950-årene. Barry Goldwater anses gjerne som en av nøkkelpersonene i grunnleggelsen av den nevnte, moderne konservative bevegelsen. Historiker Gregory Schneider beskriver flere kjennetegn for amerikansk konservatisme: Respekt for tradisjon, republikanisme, bevarelse av rettsstaten og kristendommen, og et forsvar av «vestlig sivilisasjon fra utfordringene fra moderne kultur og totalitære regimer.» Den amerikanske konservatismens historie har vært preget av konflikter og konkurrerende ideologier. Økonomisk konservative og libertarianere ønsker en liten stat, lavt skattetrykk, få reguleringer og fri konkurranse. Sosialkonservative ønsker en sterk stat som kan håndheve kristen moral. Nykonservative ønsker å spre amerikanske idealer til resten av verden. Den konservative bevegelsen i 1950-årene forsøkte å bringe disse retningene sammen, slik at de kunne unngå spredningen av «gudløs kommunisme». Paleokonservatismen oppstod som en reaksjon på nykonservatismen i 1970- og 1980-årene.
I 1980-årene forente president Ronald Reagan de konservative i Det republikanske parti med skattelettelser, økte forsvarsbudsjetter, deregulering, antikommunisme, et styrket forsvar og appellering til familieverdier og kristen moral. Reagans politikk ble modell for konservativ politikk på det sosiale, økonomiske og utenrikspolitiske plan i Amerika i samtiden, og perioden ble simpelthen kalt «Reagan-æraen». Den etterfølgende presidenten George H.W. Bush representerte politisk en videreføring av Reagans politikk. Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble viktige konservative innenriksspørsmål det den konservative spaltisten William Safire kalte «Gud, våpen og homser» (engelsk: God, guns and gays). Andre moderne konservative meninger inkluderer motstand mot en verdensregjering (et syn delt med mange antiglobalister på venstresiden), skepsis overfor viktigheten eller gyldigheten av diverse miljøvernspørsmål, viktigheten av selvstendighet fremfor avhengighet av staten, støtte til Israel, støtte til bønn i offentlige skoler, motstand mot våpenlovgivning, motstand mot forskning på befruktede eggceller, støtte til en streng lov- og ordenpolitikk, streng håndhevelse av loven og lange fengselsstraffer for gjentatte lovbrudd.
I år 2000 vant George W. Bush presidentvalget, som første republikaner den kalde krigen. Bush var den første neokonservative presidenten i USAs historie og vektla i sin presidentperiode skattelettelser, økte budsjetter, deregulering av industri og bankvesen samt bruk av amerikansk militærmakt til å bekjempe terrorister, fremme demokrati og sikre amerikanske oljeinteresser i Midtøsten. Disse policyene var omstridt innad i USA da de ble gjennomført, men ettertiden viste at de også splittet de konservative bevegelsene i USA på nytt. Da den konservative Tea Party-bevegelsen oppstod i 2008, var mange av dens kampsaker nettopp mot mye av politikken Bush-administrasjonen hadde ført. Bevegelsen, som la seg opp mot synspunktene Paleokonservatismen har, viste at disse og de neokonservative var grunnleggende uenige om mange samfunnsspørsmål. De mest påfallende av disse var bl.a:
Sak | Neokonservatisme | Paleokonservatisme |
---|---|---|
Statlige velferdstjenester og føderale programmer |
For | Mot |
Tillate underskudd på statsbudsjettet | For | Mot |
Positiv til «big business» | For | Mot |
Tillate militær intervensjon i utlandet, også når landets eksistens ikke er truet |
For | Mot |
Tillate rettigheter for likekjønnede par | For | Mot |
Positivt syn på innvandring | For | Mot |
Kandidater for Tea Party-bevegelsen hevdet i så måte at det var de som representerte den tradisjonelle amerikanske konservatismen og var såkalte «konstitusjonalister» (de som følger Grunnloven), hvor man har en økonomisk modell basert på libertarianisme hvor staten knapt har utgifter (det finnes ingen statlige velferdsprogrammer eller militæroperasjoner) og man dermed kan ha lave skatter og et budsjett i balanse, samtidig som man er vesentlig mer skeptiske til innvandring og sosialt konservative (homofile rettigheter, abort) enn de neokonservative.
De neokonservative skjøt da tilbake og hevdet at disse kandidatene drømte om et samfunn som forsvant for 50 år siden; at velferdsprogrammer og «big business» (som de Paleokonservative ser på som den samme formen for umoralsk materialisme) var nødvendig i et moderne samfunn; at innvandrerbefolkningen var kommet for å bli; og at den isolasjonistiske utenriks- og sikkerhetspolitikken var fullstendig naiv.