Aksehelning
I dagens verden er Aksehelning et tema som har fått mer og mer aktualitet og oppmerksomhet. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens betydning for personlig utvikling, har Aksehelning blitt et tema av interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Aksehelning, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dag. Vi vil analysere utviklingen over tid, dens innflytelse på forskjellige områder og mulige anslag for fremtiden. Aksehelning er et tema som motiverer oss til refleksjon, debatt og dyp analyse, og derfor er det viktig å forstå alle dens dimensjoner.
Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan. Jordens aksehelning er et eksempel. Den tenkte rotasjonsaksen som jorden roterer omkring, jordaksen, hadde sommeren 2009 en helning på 23°26′17,5″ i forhold til en linje som står vinkelrett på jordbanens plan. Helningen varierer fra 24,5° til 22,1° og tilbake igjen i løpet av godt og vel 41 000 år. Dette gjør at den nordlige polarsirkelen vandrer mellom omtrent Brønnøysund i syd (jordaksen mest på skrå) og Moskenesøy i Lofoten i nord (jordaksen minst på skrå) og tilbake igjen i løpet av disse årene. For tiden minker jordens aksehelning med ca. 0,46 breddesekund pr. år.
Det er jordaksens helning i forhold til sin bane rundt solen som gir oss årstider, midnattssol og polarnatt.
Se også
Referanser
- ^ a b c «Norsk attraksjon, sesong 2, program 3». NRK.
Eksterne lenker
- Obliquity of the Ecliptic and Nutation www.neoprogrammics.com