Erwin Schrödinger

I dagens verden har Erwin Schrödinger blitt en relevant problemstilling som påvirker ulike sektorer i samfunnet. Siden det dukket opp har Erwin Schrödinger generert en rekke diskusjoner og debatter som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Erwin Schrödinger, analysere dens opprinnelse, evolusjon og konsekvenser på ulike områder. Vi vil også ta for oss de ulike meningene og perspektivene som finnes rundt Erwin Schrödinger, samt mulige løsninger eller tiltak som foreslås for å møte utfordringene det gir. Denne artikkelen søker å gi et omfattende og oppdatert syn på Erwin Schrödinger, med sikte på å fremme en informert og berikende debatt om dette temaet som er så relevant i dag.

Erwin Schrödinger
FødtErwin Rudolf Josef Alexander Schrödinger
12. aug. 1887Rediger på Wikidata
Wien (Østerrike-Ungarn)
Død4. jan. 1961Rediger på Wikidata (73 år)
Wien
BeskjeftigelseFysiker, teoretisk fysiker, akademiker, professor, sakprosaforfatter, matematiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Oxford
Universitetet i Wien
Akademisches Gymnasium
Doktorgrads-
veileder
Friedrich Hasenöhrl (1910) (utdannet ved: Universitetet i Wien)
Franz-Serafin Exner
EktefelleAnnemarie Schrödinger
FarRudolf Schrödinger
BarnRuth Braunizer
NasjonalitetØsterrike
Tyskland
Østerrike-Ungarn
Nazi-Tyskland
GravlagtAlpbach
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society
Akademie der Wissenschaften der DDR
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Det pavelige vitenskapsakademi
Det østerrikske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Utmerkelser
12 oppføringer
Matteucci-medaljen (1927)
Max Planck-medaljen (1937)
Nobelprisen i fysikk (1933) (sammen med: Paul Dirac)
Erwin Schrödinger-prisen (1956)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Haitinger Prize (1920)
Prix Paul Doistau-Émile Blutet de l’Information Scientifique (2005)
Fellow of the American Physical Society
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1957)
Wien bys utmerkelse for naturvitenskapelig arbeide (1956)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1949)
Pour le Mérite
Arbeidssted
FagfeltTeoretisk fysikk
Doktorgrads-
studenter
Franz Zeilinger
Kjent forSchrödinger-ligning
Schrödingers katt
Signatur
Erwin Schrödingers signatur

Nobelprisen i fysikk
1933

Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker. Han ble professor i Stuttgart i 1920, Breslau i 1921, Zürich 1921–1927, Berlin, Oxford 1933–1936 og i Graz inntil 1938, da han emigrerte til Irland, der han virket ved det nyopprettede Institute for Advanced Studies i Dublin. I 1956 vendte han tilbake til Wien, der han ble professor emeritus i 1958.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av Rudolf Schrödinger (botaniker) og Georgine Emilia Brenda (datter av Alexander Bauer, professor i kjemi ved Technische Universität Wien). Moren var halvt østerriksk og halvt engelsk. Den engelske delen av familien kom fra Leamington Spa.

Schrödinger lærte seg engelsk og tysk samtidig da begge språk ble talt i familien. Hans far var katolikk og hans mor var lutheraner.

I 1898 begynte han på Akademisches Gymnasium. Mellom 1906 og 1910 studerte Schrödinger under Franz Serafin Exner (1849-1926) og Friedrich Hasenöhrl (1874-1915). Han utførte også eksperimenter sammen med Karl Wilhelm Friedrich Kohlrausch.

Karriere

I 1911 ble Schrödinger assistent for Exner. Allerede i unge år ble Schrödinger sterkt influert av Arthur Schopenhauer. Som et resultat av hans store interesse for Schopenhauers verk ble han dypt interessert av fargeteori, filosofi, persepsjon og religioner fra Orienten, spesielt vedanta.

I år 1914 oppnådde Schrödinger habilitasjon (venia legendi). Mellom 1914 og 1918 deltok han i første verdenskrig som offiser ved det østerrikske artilleriet (Gorizia, Duino, Sistiana, Prosecco, Wien).

Den 6. april 1920 giftet Schrödinger seg med Annemarie Bertel. Samme år ble han assistent hos Max Wien i Jena, og i september 1920 fikk han stillingen e.o. professor (Ausserordentlicher Professor) i Stuttgart. I 1921 ble han Ordentlicher Professor i Breslau. I 1921 flyttet han til Universitetet i Zürich.

Etter å ha arbeidet med statistisk termodynamikk og teorien for fargesynet, begynte Schrödinger å arbeide med atomteori. Idet han bygget videre på Louis de Broglies forestilling om materiebølger og bølge-partikkel dualisme, utviklet han i 1926 bølgemekanikken med midtpunkt i Schrödinger-ligningen, som står som en av formene for den ikke-relativistiske kvantemekanikken. («Abhandlung zur Wellenmechanik» 1927). Kort tid senere lyktes Schrödinger, ved hjelp av matrisemekanikken utviklet av Werner Heisenberg, å påvise den matematiske ekvivalensen av egne hypoteser. Schrödinger avviste København-tolkninga, idet han holdt fast ved en realistisk oppfatning av kvantemekanikken. I et berømt tankeeksperiment, kjent som Schrödingers katt, illustrerte han paradokset at kvantemekanikken tillater at partikler eksisterer i superposisjoner, mens større ting som kjent ikke kan det.

Senere arbeidet han med problemstillinger innenfor relativistisk kvantemekanikk (bl.a. zitterbevegelsen), gravitasjonsteori og den enhetlige feltteorien. Ved siden av dette drev han med filosofiske spørsmål (bl.a. «Die Natur und die Griechen» og «Was ist ein Naturgesetz», 1962). Hans skrift «What is Life» fra 1944 hadde varig virkning på den senere molekylærbiologien. For sine bidrag til oppbyggingen av kvantemekanikken mottok han i 1933, sammen med P.A.M. Dirac nobelprisen i fysikk. Schrödinger ble i 1956 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Verker

  • «Gesämtliche Abhandlungen» i 4 bind, 1984.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000882, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 007947
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061434
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 23. august 2018
  8. ^ www.pas.va
  9. ^ www.nobelprize.org
  10. ^ www.nobelprize.org
  11. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 317
  12. ^ web.archive.org
  13. ^ Mathematics Genealogy Project
  14. ^ Karl Grandin, ed. (1933). «Erwin Schrödinger Biography». Les Prix Nobel. The Nobel Foundation. Besøkt 29. juli 2008. 
  15. ^ A Life of Erwin Schrödinger, Chapter 4
  16. ^ In his lecture "Mind and Matter," Chapter 4, he said that a phrase "that has become familiar to us" is "The world extended in space and time is but our representation (Vorstellung)." This is a repetition of the first words of Schopenhauer's main work.

Litteratur

  • W.T. Scott: «E. Schroedinger. An introduction to his writings», Amherst, Massachusetts, 1967.

Eksterne lenker